Møter

Det generelle prinsippet om åpne møter i kommunene kom inn i lovverket med kommuneloven av 1992 (før det gjaldt det kun for kommunestyrene). Loven ble nylig revidert - og lovendringene trådte i kraft 1. juli 2011. I lovens §31 heter det:

§ 31. Møteoffentlighet

1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte organer.

2. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt.

3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold.

4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til personvern krever det.

5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument.

Før vi ser på hva som kan berettige lukking av et møte i et folkevalgt organ, er det to spørsmål vi må få klarlagt:

1. Hva er et "folkevalgt organ"? 

Dette er definert i lovens §29. I praksis vil alle organiserte samlinger av folkevalgte i kommunal eller fylkeskommunal regi, som møtes jevnlig og diskuterer politiske saker, bli betraktet som et folkevalgt organ. Etter en lovendring i 2013 er også kontrollutvalgene og styrene i kommunale bedrifter omfattet av loven. Vi har hatt flere tilfeller hvor politikere har forsøkt å kalle denne typen fora for noe annet enn det som fremgår av opplistingen i §29, og dermed skjære klar av "organ"-begrepet og dermed også hele saksbehandlingsreglene i kommunelovens kapittel 6. Det er imidlertid slått fast at politikerne ikke kan komme seg unna prinsippet om åpne møter ved å gi faste fora et andre navn enn det som fremkommer av §29. Sivilombudsmannen har blant annet slått fast at man ikke kan "organisere" seg bort fra møteoffentlighetsprinsippet.

Et viktig unntak finnes: I kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform er møtene i kommuneråd og fylkesråd i utgangspunkt lukket.  De kan selv velge å holde møtene for åpne dører når taushetsplikt ikke er til hinder for det. Dette er slått fast i §31 nr 3. 

2. Hva er et "møte"?

I enkelte kommuner har man også forsøkt seg med å kalle møtene noe annet (arbeidsmøter, forberedende møter, gruppeledermøter osv), for så å hevde at de ikke er møter i lovens forstand. Men dersom man har slått fast at de som møtes utgjør et "folkevalgt organ" etter loven, så skal det ikke mye til før en samling av de samme politikerne vil falle inn under møte-begrepet. I hovedsak er det to typetilfeller som ikke vil omfattes av loven:

• Sosialt samvær
• Kurs

Dersom noen av disse samlingene går over i debatter om konkrete politiske saker, vil det fort bli betraktet som et møte.

Et par andre ting er viktige å huske på:

• Det spiller ingen rolle for spørsmålet om det er et møte i lovens forstand om det fattes vedtak eller ikke, slik enkelte politikere synes å tro. Orienterings- og referatsaker er også saksbehandling i kommunelovens forstand.
• Møteoffentlighet og dokumentoffentlighet er to forskjellige ting, selv om kommuneloven viser til offentleglova når det kommer til spørsmålet om hva som kan gi grunnlag for å lukke møtene i konkrete saker. Det at ett eller flere dokumenter i en sak kan unntas fra offentlighet, betyr altså ikke at behandlingen av saken i det folkevalgte organet derfor skal gå for lukkede dører. Og omvendt: Det at en sak helt eller delvis behandles for lukkede dører, betyr ikke at dokumentene i saken uten videre blir unntatt. Og husk: Saksliste, innkalling og møtebok er dokumenter. Innsyn i dem regulerers av offentleglova, uavhengig av om møtet lukkes eller ikke.

Hva kan berettige lukking av dørene i en sak?

Dette fremgår direkte av § 31. I tillegg til behandling av taushetsbelagte opplysninger og konkrete personalsaker, hvor dørene skal lukkes, kan man også lukke dørene av hensyn til personvern eller av hensyn til tungtveiende offentlige interesser. Det siste vil trolig særlig være aktuelt i saker som berører det offentlige som part i rettslige tvister, det offentliges forhandlingsposisjon eller planlegging og gjennomføring av offentlige regulerings- og kontrolltiltak.

Et par andre viktige ting:

• Selv om en sak er tenkt behandlet for lukkede dører, så skal den stå på sakslisten
• Det er organet selv - ikke ordfører eller rådmann (!) som skal bestemme om dørene skal lukkes eller ikke. Avstemning om dette skal skje for åpne dører. Det skal vises til konkret lovhjemmel og vedtaket skal føres i møteboken.
• Behandlingen av en sak kan lukkes delvis, slik at de opplysningene som gir grunnlag for lukking kan behandles for seg.
• Dersom du får beskjed om at en sak skal behandles for lukkede dører, så klag på forhånd og argumenter for hvorfor dørene bør være åpne.
• Skal du klage i ettertid er Sivilombudsmannen rette instans, fordi fylkesmennene - med støtte fra kommunaldepartementet - har ment at klager på lukking av dørene i folkevalgte organer ikke faller inn under klagereglene i forvaltningsloven.

For mer informasjon om hvilke kommunale organer som omfattes av reglene om møteoffentlighet, har tidligere generalsekretær i NR, Nils E. Øy, utarbeidet et eget notat. Notatet er oppdatert per juni 2016.