Endring av avgitte uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale.

3.8.A Dagbladet redigeres på et fritt grunnlag, uten innblanding av intervjuobjekter og kilder eller andre aktører. Dagbladet fører en restriktiv linje når det gjelder utlevering og opplesning av manuskripter. Redaksjonelle medarbeidere skal overfor kilder tilkjennegi om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant med intervjusituasjoner. Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre meningsinnhold, men kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet.
3.8.B Råderett over egne uttalelser kan fravikes når intervjuobjektet i ettertid endrer det faktiske innholdet i intervjuet i vesentlig grad.
3.8.C Med mindre annet er avtalt, kan ikke intervjuobjektet trekke intervjuet i etterkant av intervjusituasjonen. 

Les Dagbladets øvrige husregler her.

Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre meningsinnholdet. Vinkling og innretning av saken er redaksjonens ansvar.

Kilder kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet. Utlevering og opplesning av hele manuskripter skal som hovedregel ikke forekomme.

Råderett over egne uttalelser kan fravikes når intervjuobjektet i ettertid endrer det faktiske innholdet i intervjuet i vesentlig grad.

3.8.A. Et intervjuobjekt har ikke rett til å trekke avgitte uttalelser, men NRK skal på vanlig redaksjonelt vis vurdere om viktige endringer i intervjuobjekters meninger bør tas med i det som publiseres. 

Intervjuobjekter kan be om gjennomgang av sitater. Dette skal også tilbys på eget initiativ i saker hvor journalisten er usikker på de faktiske forhold eller sitatenes innhold. Gjennomlesing gjelder i utgangspunktet kun faktiske sitater, samt eventuelt en orientering om hvilken sammenheng de skal inngå i. Avgitte sitater kan i utgangspunktet ikke omskrives ut over å rette opp faktiske feil så sant de er presist gjengitt og plassert i riktig sammenheng. Intervjuobjekter kan ikke trekke avgitte sitater så sant det ikke bygger på åpenbare misforståelser. Hvis det er strid om dette, så skal nærmeste leder kontaktes.
Disse reglene gjelder for personer med makt og ansvar som må forventes å forstå rekkevidden av sine sitater. For mennesker uten spesiell medieerfaring, eller som er i vanskelige livssituasjoner, skal vi være langt mer behjelpelige for at de skal være sikre på at de har fått uttrykt seg presist og i rett sammenheng.
Godkjenning av sitater gjøres best på så tidlig stadium i prosessen som mulig. Hvis intervjuobjektet ikke kan svare på henvendelsen i løpet av rimelig tid, så gjelder avgitt sitat.

Et intervjuobjekt har ikke krav på å få sine uttalelser til godkjenning før trykking, men vanligvis innrømmer vi et slikt ønske. I alle tilfeller skal et slikt løfte respekteres når det er gitt. En bedre arbeidsmetode er ofte å gjenta for intervjuobjektet mot slutten av samtalen hvordan du har oppfattet ham eller henne. Dersom et manus skal leses opp, eller leveres til gjennomsyn, må intervjuobjektet bli gjort oppmerksom på at saken kan bli redigert etter gjennomlesning. Dersom det må foretas vesentlige endringer under redigeringen, skal intervjuobjektet kontaktes på ny.
Intervjuobjektet kan bare endre de uttalelser som han eller hun er tillagt. I enkelte tilfeller forlanger et intervjuobjekt å få trekke hele intervjuet. Dette er et ønske som må vurderes fra sak til sak. Kontakt redaktør eller redaksjonssjef dersom du er i tvil.

Et intervjuobjekt har ikke krav på å få sine uttalelser til godkjenning før trykking, men vanligvis innrømmer vi et slikt ønske. Man bør unngå å sende over hele manuset for gjennomlesning.

Journalisten bør utvise forståelse for at intervjuobjekter som ikke er vant til å forholde seg til det offentlige rom, må møtes varsomt.  På den annen side bør intervjuobjekter som er vant til offentlighet, påregne at deres meningsinnhold blir sitert i avisen.  En god arbeidsmetode er å gjenta mot slutten av intervjuet hvordan du oppfattet ham/henne. Husk at det er meiningsinnholdet som gjelder.

Intervjuobjektet kan bare endre de uttalelser som han eller hun er tillagt. I enkelte tilfeller forlanger et intervjuobjekt å få trekke hele intervjuet. Dette er et ønske som må vurderes fra sak til sak. Kontakt redaktør eller redaksjonssjef dersom du er i tvil. 

Som hovudregel skal ikkje intervjuobjekt få lese gjennom eit fullstendig manuskript. Journalisten kan gjerne avtale med intervju-objektet at han/ho kan få lese gjennom vedkomande sine eigne uttalelsar og fakta/informasjon som han eller ho er kjelde til.

Intervjuobjektet har heller ikkje nokon ubetinga rett til å trekke uttalelsar som vedkomande  allereie har gitt. Oppstår slike situasjonar, skal spørsmålet takast opp med overordna i redaksjonen.

I alle tilfelle skal det presiserast at gjennomlesing ikkje betyr rett til å få noko endra. Vi ønskjer sjølvsagt å få fakta og uttalelsar korrekte, men eventuelle endringar skal vurderast av journalisten i kvart enkelt tilfelle. 

Et intervjuobjekt har ikke krav på å få sine uttalelser til godkjenning før trykking, men vanligvis innrømmer vi et slikt ønske. Man bør unngå å sende over hele manuset for gjennomlesning.

Journalisten bør utvise forståelse for at intervjuobjekter som ikke er vant til å forholde seg til det offentlige rom, må møtes varsomt. På den annen side bør intervjuobjekter som er vant til offentlighet, påregne at deres meningsinnhold blir sitert i avisen. En god arbeidsmetode er å gjenta mot slutten av intervjuet hvordan du oppfattet ham/henne. Husk at det er meiningsinnholdet som gjelder.

Intervjuobjektet kan bare endre de uttalelser som han eller hun er tillagt. I enkelte tilfeller forlanger et intervjuobjekt å få trekke hele intervjuet. Dette er et ønske som må vurderes fra sak til sak. Kontakt redaktør eller redaksjonssjef dersom du er i tvil.