Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers overfor kilder og kontakter. Avtale om eventuell sitatsjekk bør inngås i forkant av intervjuet, og det bør gjøres klart hva avtalen omfatter og hvilke tidsfrister som gjelder. Redaksjonen selv avgjør hva som endelig publiseres.

Retten til uttalelser

Aftenposten redigeres på et fritt grunnlag, uten innblanding fra intervjuobjekter og kilder eller andre aktører.

Aftenposten fører en restriktiv linje når det gjelder utlevering og opplesning av manuskripter.

Redaksjonelle medarbeidere skal overfor kilder tilkjennegi om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant til intervjusituasjoner.

Kilder kan ikke kreve å få manuskript utlevert for å endre meningsinnhold, men kan på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil og misforståelser kan bli rettet. 

3.3.A Gi deg til kjenne som journalist. Den som blir intervjuet, skal som hovedregel gjøres oppmerksom på at uttalelsene kan bli offentliggjort, og i hvilken redaksjonell sammenheng offentliggjørelsen vil kunne skje.

Les Dagbladets øvrige husregler her.

3.3.A: Intervjuobjekter bør gjøres oppmerksom på at intervjuer/uttalelser sannsynligvis blir publisert på flere plattformer og i ulike redaksjonelle sammenhenger. 

NTBs medarbeidere skal gjøre det klart overfor intervjuobjekter at samtalen er ment for publisering. Overfor rutinerte intervjuobjekter er det vanligvis tilstrekkelig å presentere seg selv og redaksjonen, men la det aldri være tvil om premissene i kontakt med intervjuobjekter og andre kilder.

NTB er restriktive når det gjelder utlevering av og opplesning av manuskripter. Kilden skal på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil kan bli rettet opp, men kan ikke kreve å få manuskriptet utlevert for å endre meningsinnhold. Kilden har som hovedregel heller ingen rett til å trekke uttalelser gitt i en intervjusituasjon. Kilden har ingen rett til å endre meningsinnhold, infolinjer, ingresser, bildetekster eller journalistens egne formuleringer.

Gjengangerens medarbeidere skal gjøre det klart overfor intervjuobjekter at samtalen er ment for publisering. Overfor rutinerte intervjuobjekter er det vanligvis tilstrekkelig å presentere seg selv og redaksjonen, men la det aldri være tvil om premissene i kontakt med intervjuobjekter og andre kilder.

Intervjuobjekter skal på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil kan bli rettet opp, men kan ikke kreve å få hele manuskriptet utlevert med mindre medarbeideren finner dette hensiktsmessig. Intervjuobjekter har som hovedregel heller ingen rett til å trekke uttalelser gitt i en intervjusituasjon. De har heller ingen rett til å endre meningsinnhold, infolinjer, ingresser, bildetekster eller journalistens egne formuleringer.

Redaksjonelle medarbeidere skal gjøre det klart overfor kilder om samtalen er ment for publisering. Dette er spesielt viktig overfor personer som ikke er vant med intervjusituasjoner.

SBs medarbeidere skal gjøre det klart overfor intervjuobjekter at samtalen er ment for publisering. Overfor rutinerte intervjuobjekter er det vanligvis tilstrekkelig å presentere seg selv og redaksjonen, men la det aldri være tvil om premissene i kontakt med intervjuobjekter og andre kilder.

SB er restriktive når det gjelder utlevering av og opplesning av manuskripter. Kilden skal på forespørsel få forelagt egne uttalelser slik at faktiske feil kan bli rettet opp, men kan ikke kreve å få manuskriptet utlevert for å endre meningsinnhold. Kilden har som hovedregel heller ingen rett til å trekke uttalelser gitt i en intervjusituasjon. Kilden har ingen rett til å endre meningsinnhold, infolinjer, ingresser, bildetekster eller journalistens egne formuleringer.

Vi skal alltid gjøre kildene våre oppmerksom på hva saken handler om og spille med åpne kort.

Sitat

Det må være et absolutt krav å gjengi uttalelser korrekt. Leseren skal være trygg på at uttalelser og meningsinnhold er riktig. Dette er også en forpliktelse overfor intervjuobjektene.

Endring av uttalelser bør begrenses til korrigering av faktiske feil. Ingen uten redaksjonell myndighet kan gripe inn i redigering og presentasjon av redaksjonelt materiale. Vi har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

Intervjuobjekter bør, dersom de ber om det, få vite hva de er sitert på. I noen tilfeller forlanger hun/han å trekke hele intervjuet. Dette må vurderes fra sak til sak. Kontakt

avdelingsleder dersom du er i tvil om hva du skal gjøre.

Vi bør være åpne for at ønske om å gjøre endringer i manus kan skyldes at vi ikke har vært presise nok eller ikke har forstått hva de har villet formidle

Myndighetspersoner og andre medievante mennesker kan likevel ikke regne med å få gjøre større endringer i manus utover å rette opp i faktafeil og/eller rydde opp i åpenbare misforståelser. Men «vanlige folk» og mindre medievante intervjuobjekter bør få lettere adgang til å korrigere eller justere uttalelsene sine

Vi må sikre oss at de som blir intervjuet, er klar over:

- Premissene, at det er en intervjusituasjon.

- At meningsinnholdet i det de sier vil kunne komme på trykk.

- At meningsinnholdet i uttalelser ikke kan endres etter at intervjuet er over, bortsett fra rent faktiske

feil.

- At journalisten står fritt til å redigere uttalelsene, så lenge innholdet ikke endres.

Hovedpoenget med sitater er at de skal være korrekte gjengivelser av det som ble sagt. Vi følger likevel den vanlige norske konvensjon:

- Anførselstegn angir nøyaktige sitater

- Sitatstrek gjengir innholdet i det som ble sagt, men ikke ordrett. For eksempel kan språklige feil og inkonsekvenser rettes opp, og kronglete språk forenkles.

Endelig er indirekte tale også en form for sitat. Det gir mulighet for å gjengi hovedinnholdet i resonnementer, men uten å bruke de samme ord. Men også indirekte tale må stemme med innholdet i det som ble sagt.

Kilders mulighet for å styre informasjon

Kilder vil gjerne ha en mulighet for å styre informasjonen de gir oss ut fra sine premisser. I

utgangspunktet ønsker vi å få informasjonen uten noen restriksjoner, men her kan man komme i et giogta-forhold, hvor alternativet kan være ingen informasjon. Noen regler å gå etter:

- Avisen mottar som hovedregel aldri informasjon mot løfte om taushetsplikt.

- Sperrefrist kan oppfattes som en tidsbegrenset avtale om taushetsplikt. Det gir kildene mulighet til å styre tidspunktet for informasjon. Vi godtar sperrefrister som har til hensikt å gi oss mulighet til å sette oss bedre inn i stoff, og som skal stille alle medier likt. Men også sperrefrist er i utgangspunktet en avtale som forutsetter to parter. Når vi aksepterer å motta stoff med sperrefrist, inngår vi en slik avtale.

Men kildene kan ikke ensidig styre vårt tidspunkt for informasjon ved selv å pålegge oss en sperrefrist. Vi vurderer selv berettigelsen av en sperrefrist.

omgang med profesjonelle informasjonsmeglere/lobbyister skal du kreve å vite hvem som er

oppdragsgiver. Vær obs på ikke å bli kildestyrt i din fremstilling av en sak.

Vi skal alltid gjøre kildene våre oppmerksom på hva saken handler om og spille med åpne kort.