Journalistisk atferd og forholdet til kildene 

Kilder – kildebehandling

Aftenposten skal som hovedregel identifisere kilder til opplysninger som gjengis i avisen.

Aftenposten skal bestrebe seg på å ha flere uavhengige kilder som grunnlag for alt journalistisk arbeid. Kilder skal være trygge på at upublisert materiale ikke utleveres.

Aftenposten kan bruke anonyme kilder når det er eneste mulige måte å få frem viktige opplysninger på.

Redaksjonelle medarbeidere skal alltid drøfte bruk av anonyme kilder med overordnede.

Bruk av anonyme kilder krever spesiell aktsomhet, fordi redaksjonen påtar seg et særlig ansvar ved å gå god for anonyme kilders pålitelighet.

Kildevernet er absolutt når vi har lovet en kilde anonymitet. Bare sjefredaktør kan, etter å ha innhentet kildens godkjennelse, fravike det absolutte kildevern.

Redaksjonelle medarbeidere må være spesielt varsomme og aktsomme overfor kilder som kan være i mental ubalanse i forbindelse med sorg eller sjokkartede opplevelser. 

KILDEKRITIKK

Medienes store gjennomslagskraft og påvirkning av den offentlige dagsorden forutsetter et bevisst og kritisk forhold til kilder. ANBs troverdighet hviler på solid og vedvarende kildekritikk.  Derfor skal motivene til kilder, tipsere og andre som ønsker å gi informasjon, vurderes kritisk.

- Alle tips skal sjekkes grundig. En sak bør normalt ha mer enn en kilde.

- Anonyme kilder skal som hovedregel ikke benyttes. Dersom bare en kilde eller anonym kilde brukes, må det stilles ekstra strenge krav til kildekritikk.

- ANB har ansvar for alt byrået sender ut. Derfor skal vi være nøye med kildekritikken også når vi siterer andre medier, inkludert avisene i A-pressen.

- Vi skal være særlig varsomme når vi bruker nettsteder uten redaktøransvar (som ikke bygger på Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og tekstreklameplakaten) som kilde. Innholdet på slike nettsteder skal betraktes og behandles som en hvilken som helst muntlig eller skriftlig ytring.

KILDEBEHANDLING

ANBs kilder skal gjengis korrekt. Ingen skal risikere represalier eller å komme i miskreditt som følge av sin kontakt med ANB.

- ANBs kilder har rett til å få vite hvordan de blir gjengitt når saken leveres fra ANB. I skriftlig materiale skal bruk av anførselstegn garantere ordrett gjengivelse, og bruk av sitatstrek korrekt gjengitt meningsinnhold.

- ANBs kilder har rett til å bli beskyttet når de er lovet anonymitet.

- ANBs kilder har rett til å bli beskyttet mot seg selv når det er åpenbart at de ikke ser konsekvensene av sine uttalelser. Vær særlig varsom med uttalelser gitt under, eller like etter opprivende hendelser.

- ANBs kilder skal være trygge på at upublisert materiale (notater, båndopptak og film) ikke utleveres til noen utenfor redaksjonen.

VGs trafikkregler

2.            Kilder og kildebehandling

2.1.     Kilder til opplysninger som gjengis i avisen, bør som hovedregel fremstå med fullt navn.

2.2.     Anonyme kilder kan brukes når det er eneste mulige måte å få frem viktig informasjon.

2.3.     Bruk av anonyme kilder krever skjerpet aktsomhet.

2.4.     Redaksjonen påtar seg et særlig ansvar ved å gå god for anonyme kilders troverdighet.

2.5.     Opplysning om anonyme kilder kan bare gis med kildens eget samtykke som er gitt direkte til redaktør eller journalist utenfor kontroll av andre.

2.6.     Bare sjefredaktør, eller stedfortreder, kan fravike det absolutte kildevern, etter kildens samtykke.

2.7.     Redaksjonelle medarbeidere fritas ikke for plikt til absolutt kildevern selv om kilden har opptrådt illojalt ved for eksempel å gi feilaktige opplysninger.

2.8.     Det er viktig å strebe etter flest mulig kilder til opplysninger.

2.9.     Upublisert materiale kan bare utleveres til utenforstående etter spesiell tillatelse fra redaksjonsledelsen.

2.10.   Det er nødvendig med skjerpet hensynsfullhet og aktsomhet overfor kilder som gir opplysninger i forbindelse med sorg, ubalanse eller annet mentalt press.

2.11. Kilder eller øyenvitner som har vært utsatt for, eller er involvert i, katastrofer og ulykker, må behandles med spesiell varsomhet og omtanke. 

Forhold til kildene

Kildenes motiver skal alltid vurderes kritisk, og anonyme kilder skal som hovedregel ikke brukes.

Nettverks kilder skal gjengis korrekt. De har rett til å bli beskyttet dersom de er lovet anonymitet, og være trygge på at upublisert materiale ikke utleveres til noen utenfor redaksjonen. Dersom er kilden er en annen publikasjon, har denne rett på å bli navngitt. 

Kilder

Bladets troverdighet hviler på kildebruken, derfor skal alle opplysninger i bladet ha en troverdig kilde.

En sak skal som hovedregel ha mer enn én kilde.

Dersom noen blir utsatt for angrep eller beskyldinger, skal de alltid ha fått mulighet for samtidig tilsvar.

Tillitsvalgte og ansatte i Fagforbundet skiller ikke alltid mellom Fagbladets redaksjonelle medarbeidere og forbundets øvrige ansatte. Derfor er det viktig å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og understreke at opplysninger og uttalelser kan bli offentliggjort.

Bladets kilder har rett til å få se innholdet i sine meningssitater før de trykkes og til å  rette faktiske feil og misforståelser.

Anonyme kilder skal som hovedregel ikke benyttes. Dersom bare én kilde eller ikke identifiserte kilder benyttes, skal det stilles ekstra strenge krav til kildekritikk siden redaksjonen gjennom å bruke kilden går god for at den er troverdig.

Kildevernet er absolutt når en kilde er lovet anonymitet.

KILDEKRITIKK

Pressens store gjennomslagskraft og påvirkning av den offentlige dagsorden forutsetter et bevisst og kritisk forhold til kilder. LO-Aktuelts troverdighet hviler på kildebruken. Derfor skal:

* motivene til kilder, tipsere og andre som ønsker å gi informasjon vurderes kritisk.

* alle tips sjekkes grundig. En sak bør som regel ha mer enn én kilde.

* anonyme kilder som hovedregel ikke benyttes. Dersom bare én kilde eller anonym kilde brukes, må det stilles ekstra strenge krav til kildekritikk.

ADRESSEAVISEN

Krav til kildekontroll

Slurv med kildearbeidet er den viktigste årsaken til feil og mangler i journalistikken vår. Kravene til riktig og grundig kildebruk og kildekontroll skjerpes. I Adresseavisen er dette grunnleggende krav:

1. Tilsvar og kommentar

I Adresseavisen er det en plikt å innhente kommentar fra privatpersoner, organisasjoner m.v. når det rettes kritikk mot disse.

2. Samtidig 

Så sant det er mulig, skal kommentaren stå samtidig som angrepet – ikke dagen etter.

3. Én telefon er ikke nok

Det kan av og til være vanskelig å få tak i aktuelle personer for tilsvar. I slike tilfeller gjør vi alle bestrebelser for å nå frem (telefoner, beskjeder, mail, SMS o.l.)

4. Kanskje må vi vente

Det kan være nødvendig å vente med å publisere en sak fordi vi ikke har fått tilsvar.

5. Kildegrunnlaget avgjør formen

Når det er helt nødvendig å publisere saken uten kommentar fra den angrepne, skal vi gjøre desto mer for å belyse saken fra alle sider ved hjelp av andre tilgjengelige kilder, og formen på oppslaget skal være slik at leserne straks ser at

kritikken er basert på opplysninger fra én part.

Kildevern

Vær Varsom-plakaten forplikter alle som arbeider i pressen til å beskytte kilder som har gitt oss informasjon mot løfte om anonymitet. Derfor gir vi bare kilder løfte om anonymitet når de har svært viktig informasjon som ikke kan fremskaffes på annen måte.

Bakgrunn

Retten til å beskytte sine kilder og identiteten til anonyme forfattere, knyttes til ytringsfriheten. Alle skal ha adgang til å henvende seg til pressen med kritikk eller opplysninger uten at de selv skal bli utsatt for store vanskeligheter, f.eks. miste jobben eller bli straffeforfulgt. Kildevernet er derfor ingen særrett for journalister eller mediebedrifter, men er til for at alle i et demokratisk samfunn skal kunne bruke mediene.

Opplysninger fra anonyme kan føre til medieoppslag som innebærer alvorlig kritikk mot enkeltpersoner eller institusjoner. Fordi kritikken bygger på opplysninger fra anonyme, kan den være vanskelig å imøtegå. Bruken av anonyme kilder skjerper derfor undersøkelsesplikten. Redaktøren har i siste instans ansvar for alt som trykkes.

Pressens rett til å beskytte kilder er ikke akseptert fullt ut i vårt lovverk (straffeprosessloven § 125 og tvistemålsloven § 209). Retten kan pålegge pressefolk å forklare seg om sine kilder etter en totalvurdering. Adgangen er særlig vid når det gjelder mistanke om at opplysningene er gitt ved straffbart brudd på

taushetsplikten eller at journalister/redaktører ikke vil forklare seg så detaljert om saken som han kan, uten at kilden identifiseres.

Gjennom Norges høyesteretts avgjørelse i den såkalte Edderkoppsaken etableres likevel et kildevern som er så godt som absolutt. Det heter f.eks.: «Det må antas at et omfattende kildevern medfører at flere kritikkverdige forhold blir avdekket, enn det som ville ha vært tilfelle ved et vern av mer begrenset omfang, eller hvor vernet ikke blir gitt.» I dommen slås det også fast at hensynet til ytringsfriheten i disse sammenhengene må veie tyngre enn at politiet raskest mulig skal kunne oppklare en sak.

 Rettsreglene i praksis

 Hvem omfattes av kildevernet?

Plikten til kildevern gjelder alle i redaksjonen som får kjennskap til kilder og kildeopplysninger gitt under løfte om anonymitet (journalister og fotografer, du som tar i mot tips, leserbrev og manuskripter, du som får opplysninger gjennom idémøter eller produksjonen).

Hvilke kilder har krav på vern?

Alle kilder som er lovet anonymitet. Det samme gjelder de som henvender seg til redaksjonen i den tro at deres identitet holdes skjult. Det er vårt ansvar å avklare om opplysningene er gitt anonymt eller ikke. Hvem skal vi skjule kilden for?

Vi skjuler kildens identitet for absolutt alle. Dette gjelder selvsagt alle utenforstående, men også kolleger internt i huset. Kilden skal imidlertid gjøres oppmerksom på at identiteten må opplyses til ansvarlig redaktør dersom innholdet skal publiseres.

Hvordan en kildes identitet kan røpes?

Vi røper en kildes identitet når vi gir så mange kjennetegn at noen kan finne ut hvem det er. I mange saker skal identiteten holdes skjult overfor kildens aller nærmeste (f.eks. foreldre). Det betyr at svært lite skal til før identiteten røpes (silhuettbilder, spesielle klær, kjennetegn e.l.)

Hvor lenge varer vernet?

Løftet om anonymitet varer inntil kilden selv samtykker i at identiteten røpes. Noen ganger kan det oppstå tvil om samtykke fra kilden er gitt, f.eks. hvor kilden opplyser til politiet eller andre at journalisten er løst fra anonymitetsløftet. Vi kan ikke røpe kildens identitet dersom det er mistanke om at kilden er utsatt for press til å heve anonymitetsløftet.

Konsekvensene

Anonymitetsløftet får klare konsekvenser. Vær derfor meget nøye med når du avgir et slikt løfte: – Det er i strid med god presseskikk å røpe kildens identitet når de er lovet anonymitet – Vi kan bli erstatningsansvarlig dersom kilden lider tap ved at vi bryter et løfte om anonymitet – Vi har plikt til å sikre materialet gitt under løfte om anonymitet

– Vi kan bli nødt til å forholde oss til et krav fra retten om å røpe kildens identitet og straffes dersom vi ikke følger domstolens avgjørelse 

Ansvar for kontroll

Vi har alltid ansvar for å kontrollere de opplysningene kilden gir oss. Denne undersøkelsesplikten er enda mer nødvendig når kildens identitet ikke offentliggjøres.  

Retningslinjer i Adresseavisen

 _ Gi ikke løfte om anonymitet når dette ikke er nødvendig for å få frem viktig informasjon og denne informasjonen ikke kan skaffes på annen måte 

_ Opplysninger gitt av anonyme kilder kontrolleres så langt som mulig

_ Det er vi som har ansvaret for å avklare om det er gitt et løfte om anonymitet eller ikke og hvor langt løftet eventuelt rekker

_ Vi er meget varsomme med å gi løfter om anonymitet for kilder som allerede har gitt opplysninger i åpne samtaler uten forbehold

_ Sjefredaktøren skal gi sitt forhåndssamtykke før vi publiserer kontroversielle opplysninger som bygger på anonyme kilder. For å vurdere publisering/ansvar kan ansvarlig redaktør kreve opplysninger om hvem kilden er

_ Kravene til dokumentasjon øker når de bygger på opplysninger fra anonyme kilder

Kildevern - kildekritikk

Kildenes motiver skal vurderes kritisk. Alle tips skal sjekkes grundig. Anonyme kilder skal som regel ikke brukes. Det skal som hovedregel brukes mer enn én kilde i hver sak.

HK-Nytts kilder skal gjengis korrekt. Derfor har kildene rett til å få vite hvordan de blir gjengitt og i hvilken sammenheng. Kildene har rett til å bli beskyttet dersom de er lovet anonymitet, å bli beskyttet mot seg selv når det er åpenbart at de ikke ser konsekvensene av sine uttalelser, å være trygge på at upublisert materiale ikke utleveres til noen utenfor redaksjonen, å bli navngitt når kilden er en annen publikasjon.

3. Forholdet til kilder

3.1. Kildepleie er en viktig del av medarbeidernes arbeid, men må ligge innenfor retningslinjene for integritet.

3.2. Kildepleie bør skje innenfor rammene av et profesjonelt forhold mellom kilde og journalist. Dagsavisens medarbeidere skal ikke ha en relasjon til sine kilder som involverer dem i kildenes privatliv.

3.3. Kildevernet er ufravikelig. Upublisert kildemateriale – bilder, tekst eller muntlige opplysninger – skal ikke utleveres eller formidles til utenforstående.  

3.4. Dagsavisen skal i hovedsak basere sin journalistikk på åpne kilder med fullt navn. Anonyme kilder kan brukes når dette er måten vi best kan presentere viktig informasjon. Anonyme kilder har en særlig viktig rolle i dekningen av de politiske prosessene. Der det ikke truer kildevernet skal vi søke å gi leseren en beskrivelse av kildens troverdighet og posisjon.

3.5. Det må stilles spesielt strenge krav til kildekritikken når det brukes anonyme kilder.

3.6. Personkarakteristikker skal ikke baseres på anonyme kilder.

3.7. Det er redaksjonsledelsen som vurderer grunnlaget for bruk av anonyme kilder.

3.8. Opplysninger fra kilder som er gitt løfte om kildevern publiseres under redaktørens personlige ansvar og bedriftens økonomiske ansvar. Den enkelte medarbeider plikter derfor å oppgi disse kildene på forespørsel ansvarlig redaktør, slik at en avgjørelse kan fattes på best mulig grunnlag.